Valpeutvikling

Hva gjør vi i valpetiden?

Det å få seg en ny valp, kan for noen føles som en unødvendig ventetid en gjerne ville vært foruten.
Mange venter og venter på at hunden skal bli stor, så en kan komme i gang og trene "skikkelig".
Det synes jeg er bare tull og nå skal jeg skrive litt om hvorfor!
 
Jeg liker å sammenligne hundens hjerne som et bildearkiv.
Hunden fotograferer alt den opplever av godt og vondt og lagrer bildene i erfaringsarkivet sitt -HELE LIVET!
Hver gang den står overfor en ny situasjon, slår den opp i arkivet:
-Har jeg noen erfaringer på dette? Var dette positivt eller negativt?
Det er opp til oss å fylle arkivet med fornuftige bilder, så hunden får gode referanser i arkivet.
Derfor er valpetiden en umåtelig viktig tid, hvor jeg har veldig mye å gjøre:
Jeg skal bygge valpens tillit og samarbeidsevne med meg,
jeg skal skape en positiv forventning til alt vi gjør sammen,
jeg skal dra den med meg på miljøtrening og gjøre den trygg overalt,
vi skal hilse på barn og gamle med hatt og stokk, kjøre bil, buss og firhjuling, gå på SFO,
jeg skal lære den å bli oppmerksom på stemmen min, tåle bråk og ståk,
Jeg skal shape inn masse kommandoer, jeg må leke med den, lære den å søke, hente ting,
gå spor og mye, mye mer.....og jeg skal rose den og se den blir KRY:-)!
Og SÅ ufattelig mye vi har igjen for å lære valpenen vår mye tidlig:
Hunden, (spesielt en følsom Belger) kan i denne alderen utvikle sin hjernekapasitet
til det punkt hvor du lurer på om den kan lese tankene dine.
Samtidig lærer DU deg å lese hunden, være lett på hånden, positiv og nøyaktig med alt du gjør.
En valp blir nemlig fort trett og ør og plutselig klapper den i sammen og snorksover.
Da må den få hvile i fred: Ha gjerne et lite tett hundebur med, så den kan trekke seg tilbake,
mens den er " på lading". Og om en time er det full rulle igjen!
Nei, Guri malle, så mye vi skal ha på plass både hos oss og valpen!
Valpetiden er dessuten en kostelig tid, med mye latter og artige situasjoner, så hold kamera klart!
De som påstår at kjærlighet ikke kan kjøpes for penger, har aldri hatt en tillitsfull liten hundevalp!
 
Jeg har fått lov til å klippe noe fra Runar Næss om valpeutvikling, og håper det kan gi ideer til
hva dere bør bruke tida til! Lykke til!
 
mvh
Torhild
 
Valpeutvikling - lek på ramme alvor
Av Runar Næss
 
”Alle vil ha barn, men ingen vil ha ungdom”
Jeg leser teksten på T-skjorten til en tenåring.
Sikkert smertelig berettigelse tenkte jeg - sett med en missforstått og rådvill tenåringens øyne.
Voksne er ustanselig opptatt av små babyers behov, mens vi ofte totalt mister grepet når det gjelder
de viktige behov som oppstår når barnet blir eldre og skal ut å møte den ”virkelige verden”.
Barn og ungdom trenger blant annet læring i et miljø som skaper trygghet og kreativitet gjennom utfordringer,
prøving og feiling – og ikke minst positive tilbakemeldinger om det de gjør riktig.
Alt for stor fokus blir lagt på hva som gjøres feil.   
 
En dame som hørte jeg arbeidet med hunder fortalte uoppfordret at hun hadde tenkt å kjøpe en valp,
og forsatte så å spørre hva jeg mente var den beste måten å straffe hunden på.
Jeg svarte høflig; ”Hvorfor i all verden skal du straffe den? Kan du ikke heller lære den hva du vil at den skal gjøre?”
Damen så rart på meg – tydelig skuffet over at jeg ikke hadde greie på hund. 
 
Alle vil ha hundevalper, men ingen vil ha unghund , er vel ikke mindre sant - og viktigheten av aktiv veiledning
i denne perioden av hundelivet ikke mindre missforstått, tror jeg.
 
Tidlig og aktiv sosialisering til ulike mennesker, dyr og miljøer er helt avgjørende for hvordan en valp eller unghund
vil oppleve sin verden som voksen. Dette betyr ikke bare at unghunden skal eksponeres for andre hunder,
mennesker og situasjoner. Det betyr at vi, hundeeieren, må informere hunden om hva vi vil den skal gjøre
og hvordan den skal forholde seg til de ulike situasjoner, gjennom bruk av elementær læringspsykologi.
 
Det hjelper for eksempel lite å eksponere valpen for en mengde andre hunder,
hvis den med det lærer at; med alle andre hunder skal jeg løpe rundt som en idiot og ikke høre på eieren min.
Eller den lærer at; med alle andre hunder skal jeg sloss og ”vise at jeg er tøffest i verden” – og ikke høre på eieren min.
 
Vi må være bevisst på hvilke signaler vi gir hunden i enhver situasjon, og vi må være bevisst på hva situasjonen
i seg selv kan lære hunden – hvis vi ikke gir en konstruktiv tilbakemelding.
 
 
Hva kan du gjøre?
Etter at hunden er født er det lite du kan gjøre med avlsarbeidet, så din oppgave som hundeeier består nå av
å tilrettelegge for ulike typer læring. Tidlig læring (pregning) i valpens første 8-9 uker er oftest overlatt til oppdretter,
så bevisst valg av en kyndig oppdretter blir noe av det eneste, men også viktigste du kan gjøre her. Alle oppdrettere er ikke like!
Lær deg om valpens behov og om optimal fysisk og psykisk utvikling for nettopp din rase.
Når du har funnet en oppdretter som har det temperament du vil ha i hunden,
og gjør den jobben du vil de skal gjøre i valpens ulike faser – først da er du klar til å kjøpe hund.
 
Når valpen er vel i hus starter en ny fase. Nå må du selv tilrettelegge for at valpen skal lære regler
og ”korrekt” atferd i en helt ny verden, full av rare vesen og unaturlige situasjoner – for en hund.
 
 
Her er en enkel og generell ”huskeliste” for hva en valp bør være igjennom i sine første 12 uker
- modifisert med tillatelse fra Pat Schaap’s originale ”Rule of 7’s”.
Antall uker og tallet ”12” har jeg her valgt for å legge ansvaret både på oppdretter og valpekjøper.
Oppdretter har de første 8-9 ukene til å starte sosialiseringsprogrammet,
mens valpekjøper har ansvar for å følge opp videre til 12. uke - i denne modellen.
Men det er ikke slutten på sosialisering – bare et eksempel på ”mønsteret” som er brukt her.
 
Bruker du 16 uker, skal alle tall erstattes med - nettopp ”16”.
Det betyr selvfølgelig ikke at verken ”12 ”eller ”16” er noen øvre eller nedre begrensning – mer en måte å huske på.
 
Langt fra et komplett sosialiseringsprogram altså, men et eksempel på hvordan du selv
kan sette opp en plan for din egen valp – ut fra rase, personlighet og de miljø den kommer til å leve i.
 
 
Minimum 12 ulike underlag:
Parkett, teppe, fliser, trespon, asfalt, betong, gress, vått gress, vann, snø?,
søle, singel, fjell, mose & lyng, på et bord, på en stol, skrå flater, osv..
Lekt med 12 forskjellige leker:
Kosedyr, stor & liten ball, harde leker, leker med lyder, leker i tre, plast og kartong,
melkekartong, leke i metall, bilnøkler, tau, osv..
Opplevd 12 ulike miljø:
Hjemme (inne), hjemme (ute), fremmed hus, bil, garasje, skolegård, sjøen, elv/foss, vaskerom, bensinstasjon,
kjeller, heis, butikk, tog stasjon, skog, motorvei, veterinær (bare hilse på og få masse godbiter), osv., osv..
Møte og samhandle med minst 12 nye personer:
Barn (alle aldere), voksne (mest menn), eldre (også mest menn), rullestolbrukere, folk på krykker, i regntøy,
på ski, folk i motorsykkelutstyr (inkl. hjelm), med hatt, solbriller, paraply, osv..
Eksponert for minimum 12 ulike og uvanlige lyder:
Klapping, synging, vaskemaskin, støvsuger, dørklokke, garasjeport, buss/lastebil, motorsykkel,
tordenvær, fyrverkeri, skudd, slagdrill, andre dyr (hest/ku, osv.), gressklipper, osv..
Her er det viktig å alltid følge med valpens reaksjon og legge lydnivået så lavt at valpen ikke blir skremt!
Den kan vise interesse, men ikke frykt. Gradvis økning og masse belønning (mat/lek) for å ignorere lyden
er nøkkelen her. Selv bruker jeg, i tillegg til naturlige lyder, også CD-plater med ca.500 ulike lyder
som spilles (gradvis sterkere) fra valpene er 4-5 uker gamle.
Eksponert for minst 12 bevegelige objekter:
Sykkel, skateboard, jogger, biler, mopeder, skurefilla, barn som spiller fotball, frisbee, katter/ekorn/hester
og lignende som løper, modellfly, osv.. Disse objektene skal ikke jages – kun observeres! Belønn ro!
Oppleve 12 ”utfordringer”:
Klatre over/ inn i/ ut av/ gjennom en pappeske, gå gjennom papp rør, opp trappetrinn, over hindringer av ulik form
og materiale, leke gjemsel, nærme seg en oppslått paraply, ballansere på ujevnt og ustødig underlag,
få godbiter ut av en flaske eller lignende, klatre over kosteskaft/trestamme, osv..
Oppgavene må tilpasses rase, alder og individ – og ikke være vanskeligere enn at valpen lykkes.
Håndtert av alle familiens medlemmer minst 12 ganger i uken:
Løft over bakken, hold mot brystet, legg på fanget, ta på/i ører, ta i munn, ta ”tempen”, berør labber,
klipp negler, hold rolig på et bord (type; veterinærbesøk), børst pels, av/på med halsbånd osv..
Fått mat fra 12 ulike fat og/eller situasjoner:
Metallskål, plastskål, papp plate, fra toppen av en snudd skål, fra hånden, rett fra bakken, i en Kong-ball, strødd utover, osv..
Spist på 12 forskjellige steder:
På kjøkken, i stuen, på terrassen, på gresset, i bur, i bilen, i skolegården, på hytta, i garasjen, under en paraply,
i ett telt, nær en skytebane (uten skudd), på venteværelse til veterinæren, i fremmed hus, osv..
Lekt med 12 ukjente valper (og/eller rolige hunder)
så mye som mulig: Under oppsyn og i trygge omgivelser. Unngå mas (stress) og overdreven aggresjon mellom valpene.
Gi dem oppgaver og utfordringer som beholder roen.
Vært alene 5 til 45 minutter 12 ganger i uken:
Uten familie eller andre hunder til stede,
helst når valpen er trett - og alltid i trygge omgivelser.
Gradvis utvikling fra å være alene med kullsøsken - til uten andre tilstede. Tilpass etter valpens alder og personlighet.
Gått i bånd (kobbel) minst 12 ganger - på minst 12 forskjellige steder:
Bruk gjerne sporsele (sykkelsele) vekselvis, eller i stedet for halsbånd. Halsbånd bør ikke brukes som redskap for straff.
 
Pass på at alle opplevelser er positive og trygge for valpen.
Et hvert nytt element eller ny utfordring som overkommes skal belønnes med godbiter og masse ros.
Gå saktere fram og/eller skap mer avstand til fryktobjektet hvis valpen blir redd.
Husk alltid at det er avreageringen (det å overkomme frykten), utforske eller ta kontakt som skal belønnes – ikke frykt eller passivitet!
 
 
Stress – god venn og farlig fiende
All stress er ikke av det onde. Stress er en viktig overlevningsmekanisme som gjør oss i stand til å reagere
ekstremt i dramatiske situasjoner, og dermed øke vår mulighet for å leve lenge(r) og reprodusere (mer).
I så måte setter jeg personlig stor pris på denne typen stress.
 
Men hele livet består ikke av ytterliggående situasjoner.
Når stress dukker opp med stor hyppighet og/eller i irrasjonelle situasjoner, så skapes over tid en negativ effekt
som skader oss både fysisk og psykisk – og faktisk reduserer nettopp de egenskaper stress er ment å gi støtte til.
 
Dette gjelder ikke bare 45 år gamle foretningsmenn med hjerteproblemer og dårlig forplantningsevne (har jeg blitt fortalt).
Det gjelder i høy grad også våre hunder, som ofte lider en brå og utidig død (les: avlivning) på grunn av atferdsproblemer relatert til stress.
Ikke rent sjelden kommer disse problemene i form av biting – ofte biting på barn.
Selv en velfungerende, sosial hund kan med andre ord bite og dermed potensielt, i hvert fall i samfunnets øyne,
være farlig – hvis ikke vi kan kontrollere stresset. Som vi vet fra andre forelesere så kan unødvendig høyt stress
starte sin utvikling allerede før valpen blir født (prenatalt), så det er aldri for tidlig å tenke stressreduksjon.
Rolige omgivelser, trygghet, avpasset aktivitetsnivå, positive treningsmetoder og krav tilpasset hundens kunnskap og evner,
trening i ballanse og kroppskontroll, massasje, med mer, kan være med å dempe eller forebygge stress
– og dermed faren for et (ofte) ukontrollert bitt.
 
 
Konklusjon
Folk har ofte sagt til meg; ”For en flott hund du har. Du er jammen heldig. Det må være deilig å ha en så rolig og fin hund?”.
Jeg svarer konsekvent; ”Jo takk – men det ble ikke bare sånn!”
 
Ikke alle tar poenget med en gang, men det er viktig at folk forstår at det å få en trygg og rolig hund ikke er en selvfølge.
Det krever bevisst arbeid fra eierens side, helt fra utvelgelse av rase, kjønn, avlslinje, oppdretter, valpens plass i hjemmet,
tid med valpen, valpekurs, fysisk og ikke minst mental stimulering, miljøberikelse, lydighetstrening, osv., osv..
 
Selvfølgelig kjenner du også mange folk som ikke har tenkt over noen av disse tingene og allikevel fått en OK hund,
men det er et sjansespill som hele hunde-Norge må betale for når det går galt.
Det kan nemlig gå fryktelig galt – ingen bør være i tvil om det.   
 
 
Kravene til oss hundeeiere (og dermed våre hunder) blir stadig strengere,
og det som var OK for 10-20 år siden er kanskje ikke like greit i dag.
”Farlige hunder” har blitt et begrep i pressen, og dermed også i folks bevissthet.
Da jeg vokste opp hadde vi helt vanlig veps og bier rundt huset
 
– nå har vi ”morderveps” og ”dødsbier”! Rundt i bygda sprang det hunder over alt, og man bekymret seg
stort sett bare for at hundene kunne bli overkjørt i trafikken – nå har vi ”drapshunder”,
egen lov om ”farlige hunder” og folk snakker stygt til oss om vi ikke har hunden i bånd!
 
Det er en utfordring for oss hundeeiere å skape motvekt til denne uheldige overfokuseringen på hunders ”farlighet”,
ved å vise publikum at hunder generelt sett ikke er farlige, men til stor nytte og glede for hundretusener
av mennesker i Norge hver eneste dag.  Grunnlaget for dette legges gjennom godt avlsarbeid
- og ved korrekt sosialisering og trening av valper og unghunder.