HVA ER ET SPOR?
Et spor består av sporleggers egenduft som avsettes på bakken i form av lukt-molekyler.
Molekylene blir hengende på gress og busker og flyter med vinden.
I tillegg knuses planter og det oppstår gjæring i underlaget.
Hundenes fantastiske nese gjør at de kan skille utallige lukter fra hverandre
og gå spor som er flere dager gamle. Det må bare settes i system.
Vår oppgave er å gi hunden erfaringer i å finne sporet, følge det, avstå fra andre spor
og forstyrrelser, finne apportene, og ta oss sikkert til slutten.
Hundens genetiske jaktlyst er avgjørende for resultatet.
Viktig er søkslyst, søksevne og konsentrasjon.
Sporsøk er en fantastisk måte og aktivisere hunden på. 20 min sporsøk
forbrenner like mye energi som to timer galopp.
Ta derfor i betraktning, at hunden blir fort sliten.
ULIKE SPORFORMER
Tjeneste
(Forsvaret/ Politiet/Tollvesenet og Redningshunder)
For tjenestehunder er vitsen med sporet å finne menneskene,
også de som ikke ønsker å bli funnet. Sporene vil være store forskjeller i alder,
underlag, værforhold, tid på døgnet, påvirkninger/ distraksjoner, antall personer,
egen risiko, osv. Hundene går forholdsvis raskt, hensikten er jo å finne mennesket i live,
evt. en pågripelse, tjuvgods, narkotika o.l. Hundene skal påvise apporter underveis.
Dekkmarkering brukes ofte for å unngå tap av bevis.
Nordisk stil
(Konkurreres i Norden og ivaretas av Norsk Brukshundsports Forbund)
I konkurranse får hunden poeng i sporoppsøket og senere skal den
finne pinner i sporet. Pinnene er merket og er avgjørende for poengene.
I kl A er sporet 2km og to timer gammelt med 40m sporoppsøk og 8 pinner.
Sporet er fremmed og du går det alene gjennom vekslende terreng og
et ukjent antall vinkler. Pinnene er 10 cm lange og 2 cm i diameter.
Sporet blir gått uten dommer. Hunden går gjerne raskt, og kan dra og surre,
bare den finner. Konkurransen har i tillegg en lydighetsdel og et feltsøk.
Tre cert i kl A for to ulike dommere= Norsk brukshundchampion.
RIK programmet
(Regler Internasjonale Konkurranser / Internasjonal Prüfungs Ordnung)
I RIK skal hunden følge sporet til minste fotsteg for å sanke poeng,
forholdene skal være like for alle deltakere undelaget likt.
Hundene går sakte, gjerne ned i hvert fotefar og skal dekkmarkere gjenstander.
Den skal ikke ha pådrag i lina, ikke snurre i vinkler. Sporet blir gått med dommer.
Hundens intensitet ned i sporet blir vektlagt. Innlæringen er næringsspor
og med mer lydighet enn i tradisjonelt spor.Skal en høste 100poeng
i RIKspor, er det nok smart å gå et kurs før en setter i gang.
Innlæringen under tar for seg de to andre formene.
INNLÆRING SPOR
TJENESTE/NORDISK STIL
Utstyr:
*Bredt halsbånd (ikke strup) eller sele
*10-15m sporline som er god å holde i (skal ikke brukes til noe annet)
*Merkebånd for å se hvor du har gått +vinkler, apporter, m.m
*Terreng der ingen har gått på mange timer
*Stødig medvind i start og slutt, så hunden ikke jukser seg frem utenfor sporet.
*Gjerne litt sulten hund.
TRINN 1:SPONTANSPOR.
En nysgjerrig valp går og snuser og undersøker det meste.
Legg et kort spor uten at valpen ser det, med godbiter eller hundens leke i ender.
Så "går dere tur" vinkelrett, eller i mer slak vinkel inn på sporet.
Hvis hunden viser interesse for sporet og begyner å utforske det, roser du den forsiktig.
Tar den ikke opp sporet, gjør det ingenting, for du har jo heller ikke lagt inn noen kommando,
eller bedt den om å utføre noe. Etter noen få slike "spontanspor",
kan du begynne å bruke ordet SPOR når hunden begynner å spore.
Gå i medvind.
Innlæringsmetoden er i tråd med inlæringspsykologiens teori om at hunden prøver og feiler,
og velger den adferden som fører til noe positivt.
Er du ute etter å få en selvstendig hund som også kan ta egne initiativ,
kan du prøve denne innlæringsmetoden.
Det blir også minimalt med stress med denne metoden.
Dersom du ikke får spontanspor til, kan du prøve
EVT. SLEPESPOR
Dette alternativet forutsetter at du har en hund som har en gjenstand
den vil gjøre ”alt” for å få tak i. Du utnytter her hundens jaktlyst,
som etter min mening etter hvert skal være det som driver hunden til å gå spor.
En malinois er vanligvis er lette å trekke opp, så prøv forsiktig.
La en medhjelper holde valpen i båndet. Gå i medvind!
Ta fram en leke hunden liker å leke med, og knytt en 1m lang snor i den,
slik at du kan slepe den etter deg på bakken. Lag en jaktlek med hunden
ved at du beveger leken som et bytte på bakken.
Når du skjønner at hunden er tent på å få tak i leken, går du rolig ut sporet med leken
slepende etter deg. Ikke rop eller snakk til valpen når du går sporet.
Hunden skal være opptatt av leken. Gå ca. 15-20 og legg leken fra deg.
Lag ekstra fert i slutten - ta i underlaget med hendene.
Fortsett fremover i samme retning 10 – 15 skritt, før du går i en bue tilbake til hunden,
så ikke sluttgjenstanden blir liggende i en vinkel. Da er det lettere for hunden å misse den.
Gå rolig tilbake til hunden og overse hopping. Ta lina og før hunden rolig til sporet.
La den jobbe selvstendig uten innblanding i 2m line.
Når hunden er sporfast, følger du rolig på. Når hunden går utenfor, stopp og hold igjen.
Når hunden finner igjen sporet, følg rolig på. Du må vite akkurat hvor du har gått.
Unngå rykk i lina. Når hunden finner slutten så skryt masse!
Lek, men ta av sporline sele imens: Uniformen skal av, sporet er slutt.
Ta på førerline for å unngå at hunden fortsetter sporet videre, eller går det tilbake.
Det ligger kanskje godbiter igjen, og bakspor vil vi ikke ha…:-P
Finner hunden leken sin og tar den opp, er det kjempeflott.
Skulle ikke hunden ta opp leken, men bare snuse litt på den,
kan du gå fram til den og rykke litt i snora for å få litt mer liv i gjenstanden.
Da vil hunden ”fange” den.
Når hunden har en klar forståelse for spor, kan du gradvis kutte ned på påvirkningen i starten,
for eksempel la den sitte langt i fra, la den se fra buret i bilen, ikke se, osv.
Øk også liggetiden før du går sporet. Ferske spor (O-1time) har mye ”rotete” luktmolekyler
som flyter rundt og hindrer hunden i å gå med nesa skikkelig i bakken.
TRINN 2: GODBITSPOR.
Vitsen med godbitspor er at hunden skal få et intensivt søk NEDOVER i sporet,
og ikke bare jakte FREMOVER. Fordelen med mat i sporet er at du får et dypt,
rolig og nøyaktig søk, for hunden må ta det med ro hvis han skal finne alle godsakene.
Bind opp hunden, eller få en medhjelper til å holde den, om den blir urolig.
Start i medvind.
Gå frem noen meter fra hunden, og la hunden se at du tråkker en sporstart med mye fert (molekyler).
Stamp/tråkk tett i tett fremover, og legg godbiter i denne ”gate”.
8-10 godbiter pr meter er greit i starten.
Bruk bløte godbiter som er lette å spise, gjerne med lite lukt.
Legg et lite ”depot” med en håndfull godbiter som slutt, gjerne sammen med en leke
dere kan leke med etterpå.
Du kan gjerne fore hunden på denne måten og bruke skåla som slutt.
Vis med hånden mot bakken hvor sporet starter for å få hunden til begynne å bruke nesen.
Når hunden finner den første godbiten, vil den vanligvis fortsette å lete etter flere.
Etter hvert som hunden blir dyktigere, kan du øke avstanden mellom godbitene.
Du kan også variere og la godbitene ligge i små depot, så den lærer å følge sporlukten
og ikke bare godbitlukten. Legg gjerne godbiter etter vinkler og andre ”oppgaver” i sporet,
så hunden belønner seg selv med å være flink.
Dersom hunden ikke viser interesse ved matdepotene kan du ta dem bort.
Skal du ha tjenestehund kan du vurdere å kutte ut godbiter i sporet.
Hunden går sporet raskere uten og det ligger dessuten mye ekle matrester rundt omkring.
FARTEN
Når du vet at hunden er på sporet og har den atferden du liker,
er det ingenting i veien for å rose den innimellom, men ikke overdriv rosen.
Et lite "bra" er nok. Ikke skru opp farten og løp etter, men legg deg heller litt bakpå.
En hund skal ha drift og fart i sporet. Gi utfordringer, så han må konsentrere seg.
Så lenge driften er der vil hunden gjøre nesten alt for ikke å miste sporet.
Se på hunden hele tiden og legg merke til adferdsforandringer f.eks ved sportap,
vinkler, gjenstander osv. Disse adferdsendringene er gull verdt å få med seg
sånn at du kan lære å lese hunden. Og du har jo lina så du bestemmer farten.
VINKLER
Du kan også gi hunden flere utfordringer i sporet, eks vinkler.
Sørg for at du vet hvor vinklene er og se på hunden når den går over vinkelen.
Den viser sikkert et eller annet tegn: Løfter hodet, søker ut til sidene osv.
Lær deg disse signalene. Begynn med vinkler i sidevind/medvind.
I motvind kommer nesa opp og hunden lærer seg å gå på overvær i stedet for i sporkjernen.
APPORTER
Du må velge mellom dekkmarkering eller apportering av gjenstandene.
Skal du ha dekkmarkering på gjenstandene, klikk hunden for å dekke/se på gjenstandene
innendørs først og belønne med godbit, ball el.l. Når det sitter, generaliserer du dette ut i sporet.
Skal du ha apportering av gjenstandene, bør hunden lære å apportere først.
På trening varierer du gjenstandene mest mulig: Større og mindre pinner, trelister, lærbiter, etc.
Gjenstandene skal ligge midt i sporet, ikke ved siden av.
Hunden skal finne apportene ved hjelp av nesen, ikke ved hjelp av synet.
Ikke legg dem på tuer, stubber e.l. Dytt dem gjerne litt under mosen, godt ned i gresset e.l.
Skryt ved funnene. Ikke la hunden fortsette sporet før skryten/leken med ballen e.l. er over.
Hver apport er som en sporslutt, så sørg for at hunden er konsentrert som i sporstarten.
På en konkurranse er gjenstandene trepinner ca. 10cm lange med en diameter på ca. 2 cm.
Disse er klipt av treet på forhånd. Ikke hold igjen i linen før hunden når gjenstanden,
da sender du signaler og det er hunden som skal finne. En selvstendig sporhund er den beste.
Hvis hunden går sporet, men ikke bryr seg om remediene du har lagt ut i sporet,
er nok hunden så sporsugen at den belønner selv når den får gå sporet.
Gjør MYE ut av hver gjenstand når hunden finner de.
Uansett om du har lagt ut 10 gjenstander og hunden finner eller markerer bare en,
skal du behandle denne gjenstanden som en slutt.
Poenget er at hver gjenstand hunden finner skal bety like mye.
Når sporet blir eldre vil ferten fra gjenstandene uansett bli tydeligere i forhold til sporferten.
LITE GJENSTANDSINTERESSE:
Ikke alle hunder har like stor gjenstandsinteresse.
Denne interessen kan til en viss grad trenes opp med mye lek.
Bind en tråd i i en pinne, og bruk denne som leke.
Lek med denne noen minutter hver dag, så vil hundens interesse for slike ting øke.
Du kan også lære den at å komme med pinner til mor/far utløser belønning i form av godbiter.
Vet den det, trenger ikke interessen for selve pinnene være så stor, pinner blir et middel
for å oppnå et gode. Bruker du godbitspor i innlæringen, hender det at interessen for gjenstander
i sporet avtar. Ikke bry deg så mye om dette, bare vær flink til å belønne hver gang
hunden markerer/apporterer gjenstander, så kommer dette som regel etterhvert av seg selv.
Du kan også knytte en tråd i pinner som ligger i sporet.
La tråden være lang, og så legger du tråden fra pinnen og bakover i sporet.
Merk med en sløyfe oppe i et tre hvor gjenstanden ligger.
Når hunden kommer til gjenstanden og du ser at den reagerer, "slår på" gjenstanden,
tar du tak i tråden og rykker litt slik at pinnen beveger seg.
Dette vil gjøre at hunden vil "fange" pinnen.
FREMMEDE SPOR
Hunden må også lære å gå fremmede spor, kan det være smart å ha med
sporleggeren som observatør. Det er igjen lurt å merke sporet godt,
så du ikke er i tvil om du skal følge på eller stoppe og vente ut hunden til den er på igjen.
LINEBRUK
Lina er "navlestrengen" mellom deg og hunden.
I starten er det du som inndirekte styrer hunden, gjennom hva du går for og hva du stopper for.
Hvis du er flink å være konsekvent, utvikles det etterhvert en kommunikasjon
der hunden slakker lina når den er usikker og strammer opp når den er sporfast.
Først styrer du hunden, etterhvert styrer hunden deg.
Hold lina med begge hender. Hold høyrehanda foran, og venstrehanda på rompa.
(omvendt for venstrehendte) Når hunden slakker lina, hank inn og slipp lina ned bak deg.
Slakk line kan bety sportap, vinkel, gjenstand o.l.
Når hunden er sporfast, la lina skli rolig ut.
Hunden skal ikke få rykk og napp i lina. Fang disse opp ved å hanke inn/skli ut.
det skal ikke være hemper, maljer eller nuter på ei sporline.
Noen hunder er så høye og lette at det er lett å dra dem av sporet.
Det kan være smart å ha en sele med feste for sporlina under hunden.
Noen bruker halsring uten strup og legger lina under forbeinet (i armshulen.)
MOTIVASJON
Hunden må oppleve at dersom han bruker nesen og er konsentrert i sporet
oppnår han det han ønsker: Finne byttet. Gjør den ikke det, men tuller det til,
er det bare å ta hunden av uten å si noe og sette den i bilen.
Ikke vær redd for å la hunden mislykkes når den KAN å gå spor.
Den lærer like mye av det som av å lykkes. Den ville ulven mislykkes i over 50 % av søkene sine.
Og husk: Hjelper du hunden, blir den hjelpeløs.
Den må i så fall hjelpes på en slik måte at den tror den kom på det selvJ
Det kan være smart å gå gamle men korte spor og lange ferske spor.
Lange, gamle spor er vanskelig og kan tappe mye energi.
Husk å bygge opp forventning og iver med noen lette spor innimellom
Jobb med et mål for øyet om gangen.
La hunden få jobbe ut "baksporet" på egenhånd, - den finner ingenting, og kommer snart tilbake til deg.
Den finner ut at det er smartere å gå riktig vei, det er jo der belønningen kommer.
SPOROPPSØK
I høyere klasser skal hunden også finne og retningsbestemme sporet.
Det er ingenting i veien for at du kan starte innlæring av spor med såkalt "sporoppsøk".
Det greieste er da å ha en medhjelper som legger sporet.
Medhjelper starter sporet ca. 20 -30 meter unna, og stiller seg opp foran dere, 5-10 meter fra.
Mens sporlegger gjør dette, er hunden i skjul, slik at den ikke ser disse forberedelsene.
Du og hunden kommer fram når sporlegger har stilt seg opp.
Sporlegger står stille, sier ingenting, men viser fram at han har en gjenstand.
Når hunden har sett sporlegger, gjemmer dere dere igjen, mens sporlegger fortsetter sporet sitt
ca 40 -50 meter og legger ned gjenstanden før han avslutter.
Nå tar du fram hunden igjen. Den har nå et minnesbilde av at
"rett foran her var det et menneske med en ball."
Og den vil undersøke hvor mennesket har blitt av, derfor går den ut og leter etter sporet.
Den må nå bestemme retningen på sporet selv, da den ikke har sett hvor sporlegger ble av.
Går den riktig retning, vil den ganske snart få belønning i form av gjenstanden som ligger i sporet.
Skulle den gå bakspor, finner den jo ingenting, den ender bare opp på utgangspunktet.
Vil den gå i feil retning, så slipp lina og stå stille.
Regler Brukshundprøver nordisk program/RIK prøver
