Sporhundkurset: Knut Oskarsson kommer og holder sporkurs for oss på Tunge helga 30/4-2/5!!
Han vil ha max 7 deltakere med hund, men vi åpner for ubegrenset antall deltakere uten hund.
Alle deltakere går med på alle sporene. Knut har et vell av erfaring vi kan øse fra,
etter mange år i toppen av bruksmiljø, både som deltaker og dommer.
Han har shäferoppdrettet Vargfjell, som har avlet mange gode bruks og tjenestehunder oppigjennom.
Knut instruerer både skogsspor og IPO spor, og er i tillegg en likande kar;-)
Pris: Deltaker m/hund kr 1500.- deltakere uten hund kr 500.- sporty overnatting og gratis mat:-)
Påmelding pr mail til tunge@hund.as snarest. Førstemann til mølla!
Næmere program kommer senere.Vi ser frem til ei fin helg på Tunge, og ønsker alle Bremseløse velkommen!
Spor
HVA ER ET SPOR?
Et spor består av sporleggers egenduft som avsettes på bakken i form av lukt-molekyler.
Molekylene blir hengende på gress og busker og flyter med vinden.
I tillegg knuses planter og det oppstår gjæring i underlaget.
Hundenes fantastiske nese gjør at de kan skille utallige lukter fra hverandre
og gå spor som er flere dager gamle. Det må bare settes i system.
Vår oppgave er å gi hunden erfaringer i å finne sporet, følge det, avstå fra andre spor
og forstyrrelser, finne apportene, og ta oss sikkert til slutten.
Hundens genetiske jaktlyst er avgjørende for resultatet.
Viktig er søkslyst, søksevne og konsentrasjon.
Sporsøk er en fantastisk måte og aktivisere hunden på. 20 min sporsøk
forbrenner like mye energi som to timer galopp.
Ta derfor i betraktning, at hunden blir fort sliten.
ULIKE SPORFORMER
Tjeneste
(Forsvaret/ Politiet/Tollvesenet og Redningshunder)
For tjenestehunder er vitsen med sporet å finne menneskene,
også de som ikke ønsker å bli funnet. Sporene vil være store forskjeller i alder,
underlag, værforhold, tid på døgnet, påvirkninger/ distraksjoner, antall personer,
egen risiko, osv. Hundene går forholdsvis raskt, hensikten er jo å finne mennesket i live,
evt. en pågripelse, tjuvgods, narkotika o.l. Hundene skal påvise apporter underveis.
Dekkmarkering brukes ofte for å unngå tap av bevis. Nordisk stil
(Konkurreres i Norden og ivaretas av Norsk Brukshundsports Forbund)
I konkurranse får hunden poeng i sporoppsøket og senere skal den
finne pinner i sporet. Pinnene er merket og er avgjørende for poengene.
I kl A er sporet 2km og to timer gammelt med 40m sporoppsøk og 8 pinner.
Sporet er fremmed og du går det alene gjennom vekslende terreng og
et ukjent antall vinkler. Pinnene er 10 cm lange og 2 cm i diameter.
Sporet blir gått uten dommer. Hunden går gjerne raskt, og kan dra og surre,
bare den finner. Konkurransen har i tillegg en lydighetsdel og et feltsøk.
Tre cert i kl A for to ulike dommere= Norsk brukshundchampion. RIK programmet
(Regler Internasjonale Konkurranser / Internasjonal Prüfungs Ordnung)
I RIK skal hunden følge sporet til minste fotsteg for å sanke poeng,
forholdene skal være like for alle deltakere undelaget likt.
Hundene går sakte, gjerne ned i hvert fotefar og skal dekkmarkere gjenstander.
Den skal ikke ha pådrag i lina, ikke snurre i vinkler. Sporet blir gått med dommer.
Hundens intensitet ned i sporet blir vektlagt. Innlæringen er næringsspor
og med mer lydighet enn i tradisjonelt spor.Skal en høste 100poeng
i RIKspor, er det nok smart å gå et kurs før en setter i gang.
Innlæringen under tar for seg de to andre formene. INNLÆRING SPOR
TJENESTE/NORDISK STIL
Utstyr:
*Bredt halsbånd (ikke strup) eller sele
*10-15m sporline som er god å holde i (skal ikke brukes til noe annet)
*Merkebånd for å se hvor du har gått +vinkler, apporter, m.m
*Terreng der ingen har gått på mange timer
*Stødig medvind i start og slutt, så hunden ikke jukser seg frem utenfor sporet.
*Gjerne litt sulten hund.
TRINN 1:SPONTANSPOR.
En nysgjerrig valp går og snuser og undersøker det meste.
Legg et kort spor uten at valpen ser det, med godbiter eller hundens leke i ender.
Så "går dere tur" vinkelrett, eller i mer slak vinkel inn på sporet.
Hvis hunden viser interesse for sporet og begyner å utforske det, roser du den forsiktig.
Tar den ikke opp sporet, gjør det ingenting, for du har jo heller ikke lagt inn noen kommando,
eller bedt den om å utføre noe. Etter noen få slike "spontanspor",
kan du begynne å bruke ordet SPOR når hunden begynner å spore.
Gå i medvind.
Innlæringsmetoden er i tråd med inlæringspsykologiens teori om at hunden prøver og feiler,
og velger den adferden som fører til noe positivt.
Er du ute etter å få en selvstendig hund som også kan ta egne initiativ,
kan du prøve denne innlæringsmetoden.
Det blir også minimalt med stress med denne metoden.
Dersom du ikke får spontanspor til, kan du prøve EVT. SLEPESPOR
Dette alternativet forutsetter at du har en hund som har en gjenstand
den vil gjøre ”alt” for å få tak i. Du utnytter her hundens jaktlyst,
som etter min mening etter hvert skal være det som driver hunden til å gå spor.
En malinois er vanligvis er lette å trekke opp, så prøv forsiktig.
La en medhjelper holde valpen i båndet. Gå i medvind!
Ta fram en leke hunden liker å leke med, og knytt en 1m lang snor i den,
slik at du kan slepe den etter deg på bakken. Lag en jaktlek med hunden
ved at du beveger leken som et bytte på bakken.
Når du skjønner at hunden er tent på å få tak i leken, går du rolig ut sporet med leken
slepende etter deg. Ikke rop eller snakk til valpen når du går sporet.
Hunden skal være opptatt av leken. Gå ca. 15-20 og legg leken fra deg.
Lag ekstra fert i slutten - ta i underlaget med hendene.
Fortsett fremover i samme retning 10 – 15 skritt, før du går i en bue tilbake til hunden,
så ikke sluttgjenstanden blir liggende i en vinkel. Da er det lettere for hunden å misse den.
Gå rolig tilbake til hunden og overse hopping. Ta lina og før hunden rolig til sporet.
La den jobbe selvstendig uten innblanding i 2m line.
Når hunden er sporfast, følger du rolig på. Når hunden går utenfor, stopp og hold igjen.
Når hunden finner igjen sporet, følg rolig på. Du må vite akkurat hvor du har gått.
Unngå rykk i lina. Når hunden finner slutten så skryt masse!
Lek, men ta av sporline sele imens: Uniformen skal av, sporet er slutt.
Ta på førerline for å unngå at hunden fortsetter sporet videre, eller går det tilbake.
Det ligger kanskje godbiter igjen, og bakspor vil vi ikke ha…:-P
Finner hunden leken sin og tar den opp, er det kjempeflott.
Skulle ikke hunden ta opp leken, men bare snuse litt på den,
kan du gå fram til den og rykke litt i snora for å få litt mer liv i gjenstanden.
Da vil hunden ”fange” den.
Når hunden har en klar forståelse for spor, kan du gradvis kutte ned på påvirkningen i starten,
for eksempel la den sitte langt i fra, la den se fra buret i bilen, ikke se, osv.
Øk også liggetiden før du går sporet. Ferske spor (O-1time) har mye ”rotete” luktmolekyler
som flyter rundt og hindrer hunden i å gå med nesa skikkelig i bakken.
TRINN 2: GODBITSPOR.
Vitsen med godbitspor er at hunden skal få et intensivt søk NEDOVER i sporet,
og ikke bare jakte FREMOVER. Fordelen med mat i sporet er at du får et dypt,
rolig og nøyaktig søk, for hunden må ta det med ro hvis han skal finne alle godsakene.
Bind opp hunden, eller få en medhjelper til å holde den, om den blir urolig.
Start i medvind.
Gå frem noen meter fra hunden, og la hunden se at du tråkker en sporstart med mye fert (molekyler).
Stamp/tråkk tett i tett fremover, og legg godbiter i denne ”gate”.
8-10 godbiter pr meter er greit i starten.
Bruk bløte godbiter som er lette å spise, gjerne med lite lukt.
Legg et lite ”depot” med en håndfull godbiter som slutt, gjerne sammen med en leke
dere kan leke med etterpå.
Du kan gjerne fore hunden på denne måten og bruke skåla som slutt.
Vis med hånden mot bakken hvor sporet starter for å få hunden til begynne å bruke nesen.
Når hunden finner den første godbiten, vil den vanligvis fortsette å lete etter flere.
Etter hvert som hunden blir dyktigere, kan du øke avstanden mellom godbitene.
Du kan også variere og la godbitene ligge i små depot, så den lærer å følge sporlukten
og ikke bare godbitlukten. Legg gjerne godbiter etter vinkler og andre ”oppgaver” i sporet,
så hunden belønner seg selv med å være flink.
Dersom hunden ikke viser interesse ved matdepotene kan du ta dem bort.
Skal du ha tjenestehund kan du vurdere å kutte ut godbiter i sporet.
Hunden går sporet raskere uten og det ligger dessuten mye ekle matrester rundt omkring. FARTEN
Når du vet at hunden er på sporet og har den atferden du liker,
er det ingenting i veien for å rose den innimellom, men ikke overdriv rosen.
Et lite "bra" er nok. Ikke skru opp farten og løp etter, men legg deg heller litt bakpå.
En hund skal ha drift og fart i sporet. Gi utfordringer, så han må konsentrere seg.
Så lenge driften er der vil hunden gjøre nesten alt for ikke å miste sporet.
Se på hunden hele tiden og legg merke til adferdsforandringer f.eks ved sportap,
vinkler, gjenstander osv. Disse adferdsendringene er gull verdt å få med seg
sånn at du kan lære å lese hunden. Og du har jo lina så du bestemmer farten. VINKLER
Du kan også gi hunden flere utfordringer i sporet, eks vinkler.
Sørg for at du vet hvor vinklene er og se på hunden når den går over vinkelen.
Den viser sikkert et eller annet tegn: Løfter hodet, søker ut til sidene osv.
Lær deg disse signalene. Begynn med vinkler i sidevind/medvind.
I motvind kommer nesa opp og hunden lærer seg å gå på overvær i stedet for i sporkjernen. APPORTER
Du må velge mellom dekkmarkering eller apportering av gjenstandene.
Skal du ha dekkmarkering på gjenstandene, klikk hunden for å dekke/se på gjenstandene
innendørs først og belønne med godbit, ball el.l. Når det sitter, generaliserer du dette ut i sporet.
Skal du ha apportering av gjenstandene, bør hunden lære å apportere først.
På trening varierer du gjenstandene mest mulig: Større og mindre pinner, trelister, lærbiter, etc.
Gjenstandene skal ligge midt i sporet, ikke ved siden av.
Hunden skal finne apportene ved hjelp av nesen, ikke ved hjelp av synet.
Ikke legg dem på tuer, stubber e.l. Dytt dem gjerne litt under mosen, godt ned i gresset e.l.
Skryt ved funnene. Ikke la hunden fortsette sporet før skryten/leken med ballen e.l. er over.
Hver apport er som en sporslutt, så sørg for at hunden er konsentrert som i sporstarten.
På en konkurranse er gjenstandene trepinner ca. 10cm lange med en diameter på ca. 2 cm.
Disse er klipt av treet på forhånd. Ikke hold igjen i linen før hunden når gjenstanden,
da sender du signaler og det er hunden som skal finne. En selvstendig sporhund er den beste.
Hvis hunden går sporet, men ikke bryr seg om remediene du har lagt ut i sporet,
er nok hunden så sporsugen at den belønner selv når den får gå sporet.
Gjør MYE ut av hver gjenstand når hunden finner de.
Uansett om du har lagt ut 10 gjenstander og hunden finner eller markerer bare en,
skal du behandle denne gjenstanden som en slutt.
Poenget er at hver gjenstand hunden finner skal bety like mye.
Når sporet blir eldre vil ferten fra gjenstandene uansett bli tydeligere i forhold til sporferten. LITE GJENSTANDSINTERESSE:
Ikke alle hunder har like stor gjenstandsinteresse.
Denne interessen kan til en viss grad trenes opp med mye lek.
Bind en tråd i i en pinne, og bruk denne som leke.
Lek med denne noen minutter hver dag, så vil hundens interesse for slike ting øke.
Du kan også lære den at å komme med pinner til mor/far utløser belønning i form av godbiter.
Vet den det, trenger ikke interessen for selve pinnene være så stor, pinner blir et middel
for å oppnå et gode. Bruker du godbitspor i innlæringen, hender det at interessen for gjenstander
i sporet avtar. Ikke bry deg så mye om dette, bare vær flink til å belønne hver gang
hunden markerer/apporterer gjenstander, så kommer dette som regel etterhvert av seg selv.
Du kan også knytte en tråd i pinner som ligger i sporet.
La tråden være lang, og så legger du tråden fra pinnen og bakover i sporet.
Merk med en sløyfe oppe i et tre hvor gjenstanden ligger.
Når hunden kommer til gjenstanden og du ser at den reagerer, "slår på" gjenstanden,
tar du tak i tråden og rykker litt slik at pinnen beveger seg.
Dette vil gjøre at hunden vil "fange" pinnen. FREMMEDE SPOR
Hunden må også lære å gå fremmede spor, kan det være smart å ha med
sporleggeren som observatør. Det er igjen lurt å merke sporet godt,
så du ikke er i tvil om du skal følge på eller stoppe og vente ut hunden til den er på igjen. LINEBRUK
Lina er "navlestrengen" mellom deg og hunden.
I starten er det du som inndirekte styrer hunden, gjennom hva du går for og hva du stopper for.
Hvis du er flink å være konsekvent, utvikles det etterhvert en kommunikasjon
der hunden slakker lina når den er usikker og strammer opp når den er sporfast.
Først styrer du hunden, etterhvert styrer hunden deg.
Hold lina med begge hender. Hold høyrehanda foran, og venstrehanda på rompa.
(omvendt for venstrehendte) Når hunden slakker lina, hank inn og slipp lina ned bak deg.
Slakk line kan bety sportap, vinkel, gjenstand o.l.
Når hunden er sporfast, la lina skli rolig ut.
Hunden skal ikke få rykk og napp i lina. Fang disse opp ved å hanke inn/skli ut.
det skal ikke være hemper, maljer eller nuter på ei sporline.
Noen hunder er så høye og lette at det er lett å dra dem av sporet.
Det kan være smart å ha en sele med feste for sporlina under hunden.
Noen bruker halsring uten strup og legger lina under forbeinet (i armshulen.)
MOTIVASJON
Hunden må oppleve at dersom han bruker nesen og er konsentrert i sporet
oppnår han det han ønsker: Finne byttet. Gjør den ikke det, men tuller det til,
er det bare å ta hunden av uten å si noe og sette den i bilen.
Ikke vær redd for å la hunden mislykkes når den KAN å gå spor.
Den lærer like mye av det som av å lykkes. Den ville ulven mislykkes i over 50 % av søkene sine.
Og husk: Hjelper du hunden, blir den hjelpeløs.
Den må i så fall hjelpes på en slik måte at den tror den kom på det selvJ
Det kan være smart å gå gamle men korte spor og lange ferske spor.
Lange, gamle spor er vanskelig og kan tappe mye energi.
Husk å bygge opp forventning og iver med noen lette spor innimellom
Jobb med et mål for øyet om gangen.
La hunden få jobbe ut "baksporet" på egenhånd, - den finner ingenting, og kommer snart tilbake til deg.
Den finner ut at det er smartere å gå riktig vei, det er jo der belønningen kommer.
SPOROPPSØK
I høyere klasser skal hunden også finne og retningsbestemme sporet.
Det er ingenting i veien for at du kan starte innlæring av spor med såkalt "sporoppsøk".
Det greieste er da å ha en medhjelper som legger sporet.
Medhjelper starter sporet ca. 20 -30 meter unna, og stiller seg opp foran dere, 5-10 meter fra.
Mens sporlegger gjør dette, er hunden i skjul, slik at den ikke ser disse forberedelsene.
Du og hunden kommer fram når sporlegger har stilt seg opp.
Sporlegger står stille, sier ingenting, men viser fram at han har en gjenstand.
Når hunden har sett sporlegger, gjemmer dere dere igjen, mens sporlegger fortsetter sporet sitt
ca 40 -50 meter og legger ned gjenstanden før han avslutter.
Nå tar du fram hunden igjen. Den har nå et minnesbilde av at
"rett foran her var det et menneske med en ball."
Og den vil undersøke hvor mennesket har blitt av, derfor går den ut og leter etter sporet.
Den må nå bestemme retningen på sporet selv, da den ikke har sett hvor sporlegger ble av.
Går den riktig retning, vil den ganske snart få belønning i form av gjenstanden som ligger i sporet.
Skulle den gå bakspor, finner den jo ingenting, den ender bare opp på utgangspunktet.
Vil den gå i feil retning, så slipp lina og stå stille.
INSTRUKSJON / TRENINGSOPPHOLD PÅ TUNGE
Vi kan tilby deg og hunden treningsopphold på Tunge over flere dager,
med overnatting i enkel, varm hytte med eller uten mat.
Trenger du hjelp for å komme videre i lydighet, spor, rundering eller andre ting,
er det bare og komme! Torhild hjelper deg også med alle slags hundeproblem:
Vi tester litt og syr eit opplegg for deg og din hund, med oppfølging så lenge du føler at du trenger det.
På Tunge blir ofte frustrasjon og forvirring til tillit og harmoni på et par timer!
Torhild har 23 års proff erfaring i trening av hunder og folk og over 100 hundekurs bak seg.
Vi holder også kurs i bruks og lydighet andre steder!
Priser:
Pr effektive treningstime: For Brakeless-hunder kr. 200.- (vanl pris 400/t,)
Overnatting kr 150.-
Varmt måltid kr. 100,-
Kaldt måltid kr. 50.-
Bad og kjøkken finnes på hundepensjonatet.
Du kan betale for mat, eller ta med mat og stelle deg selv, gratis.
Dette må avklares med ”kjøkkensjefen” før du kommer.
Se også www.tunge-hundepensjonat.no
Ring Tunge hundepensjonat tlf 53769990/47756064 eller mail.
Hjertelig velkommen!
Vi liker bedre å løse problemet, enn å forklare det.
Overnatting i enkel hytte pr natt: kr 150.-
Treningsmetoder:
Jeg bruker helt vanlige tradisjonelle metoder benyttet i hundesport.
Jeg har to instruktørutdannelser og kurs fra alle leirer innenfor hundetrening.
Jeg er stadig på nye, men etter ca 100 egne hundekurs, tusenvis av privattimer og 25 års proff erfaring med hund, blir det vel i praksis til at metoden endres seg i takt med at hunden endrer karakter. Men jeg jobber etter prinsippet, at all innlæring SKAL være med hjelp av positiv forsterking (godbit, ros, clickertrening m.m.) og ut ifra det ufravikelige kynologiske faktum, at hunden er en ulv født til å ha en leder…og den er ikke er en pølsebit;-) (jfr. Ceasar Millan, Järverud, Fält, Wilson, Østlie, Børjesson, Nordenstam m.fl)
Svært mange hundeproblemer oppstår, når vi ikke klarer og rettlede hunden på en trygg og god måte. Vi benytter ALDRI pigghalsbånd, strøm el.l.
Video:
Torhild og hennes malinois NBch NLch Mallekraft’s Brenda The Brakeless
på NKK Bergen 2009, 1.premie lydighet Eliteklasse: http://www.vimeo.com/3793511
Rundering
RUNDERING
er en stor og sammensatt øvelse der hunden skal løpe med høy nese og scanne vinden for luktmolekyler.
Hunden skal løpe i system til den værer menneskelukt, da skal den være ulydig, finne kilden til lukten og melde fra til fører.
Hundene melder med halsgiving (bjeffing) eller bringkobbel (melde-halsband)
Hunden skal løpe der fører sender: 50-70m ut til siden, dreie 20-40m fremover,
dreie tilbake til fører, som sender den ut i ny sløyfe på motsatt side, mens han går fremover på ”midtlingja”,
en vei eller lingje i terrenget.
Rundering finnes i politiets godkjenningsprogram + rundering i bygning,
redningshundene, i forsvaret, og i konkurranse NBF Nordisk stil og RIK-programmet.
3 Cert i rundering=brukshund-championat. DU TRENGER
Det er et must å lære inn rundering der terrenget er åpent og flatt med litt busker og gjemme seg bak.
En trenger 4-6 andre ihuga med seg, på et runderingslag.
Laget må planlegge / forklare hvordan en vil ha treninga, figurantene må kunne leke og få hunden til å like seg,
og en person må ’styre midtlingja’.
En god runderingshund må være lett i terrenget, passe selvstendig, ha god jakt, god nese og det er best med
en noenlunde førbar hund så du får den til å gå der du vil, så du får dekket terrenget.
Den må dessuten tørre å løpe ut alene.
Forøvrig trenger du et dekken, (løs hund under trening skal være merket) baller, filler godbiter el l.
og velger du bringkobbelmelding trenger du bringkobbel og påvisingsline. OVERVÆRS-SØK
De første opplevelsene hunden lykkes med, vil den falle tilbake på når den blir frustrert eller sliten!*
Gjem derfor folk som hunden liker i skogen og la hunden lykkes med å finne dem i motvind, uten spor- på overvær!
Utvid til å gjelde ”alle mulige” og la dem gjøre det morro for hunden der ute.
Tren når det er god vind og vit nøyaktig hvor de er.
(*Har du tenkt å jobbe spor med den samme hunden, er det av denne grunn best å legge et solid spor-grunnlag
før du starter med rundering. Da slipper du en hund som jukser på overvær i sporet.) FIGURANTINTERESSE
Hunden må tørre å løpe alene inn i skogen og finne folk. Ikke alle hunder er like tøffe,
så dette er det smart å bygge opp over tid: Still opp hunden, la hunden se det løper ut folk med leke/godbiter
rett ut fra midtlingja (gi påvirkning), si gerne kommando ”runder!”, og send hunden rett ut i lek.
Figuranten ligger helt passiv til hunden finner, og så leker/godbit/roser han hunden helt inn til midtlingja
mens fører er passiv. Gjør det samme på motsatt side. Bruk gjerne litt motvind på midtlingja og la
figuranten dreie litt fremover, før han gjemmer seg. (system) Ikke så lurt å slippe hunden midt i sporet, heller:P
Når dette sitter, la hunden se fig løpe ut og gjemme seg, ta hunden bort, ta hunden frem, still opp og send.
Hunden lærer å gjøre funn der du stiller ham opp og sender ham, ikke bare fordi han har sett at det er noen, der.
(Har du eller andre en hund som er usikker på fremmede, anbefaler jeg på det sterkeste denne typen trening!!)
SYSTEM
De fleste starter med melding og system samtidig, i skogen.
Det har jeg også gjort, men kommer aldri til å gjøre det igjen.
Det er mye enklere for hunden å få flyt i systemet, når den ikke skal konsentrere seg om alt på en gang…for meg også!
Jeg aner ikke på hvor mange timer jeg og laget vårt har brukt på å korrigere feil som oppstod,
spesielt med bakslag, fordi vi ikke hadde noen god modell på system.
Så derfor: SYSTEM: Når hunden er blitt trygg ute hos figurantene, leker først figuranten hunden 10m fremover i terrenget,
tar hunden rolig i halsbåndet, avslutter leken og stiller hunden opp med front mot fører/midtlingja.
På andre siden av midtlingja, 50 m ute, står ny figurant klar, vifter og huier, løper 10m fremover og gjemmer seg.
Hunden slippes inn til fører, som stiller den opp og sender hunden videre ut på den nye figuranten.
Denne leker hunden 10m fremover i terrenget, stiller hunden opp, det gis påvirkning av første fig som har avansert
fremover på motsatt side, hunden slippes inn til fører som sender hunden osv. osv.
Det er smart å få systemet inn i blodet på hunden, fordi den lærer å dekke terrenget på en effektiv og rasjonell måte,
uten mye rop og mas fra deg. Kjør rett i lek, det er helt greit og vente med meldinga. Det blir bedre flyt på denne måten.
BLINDSLAG (tomslag uten figuranter)
Fører holder hunden på midtlingja og hunden ser en figurant på hver side gå ut. (Dobbel påvirkning)
Hunden gjemmes og første figurant blir tatt inn og gjemt mellom de andre på midtlingja.
Hunden stilles opp og sendes, den leter og kalles etter hvert inn av hundefører som sender den ut på 2.fig.
som den finner. Belønning. Sy sammen flere og flere blindslag og funn i ulike settinger.
Slutt hver økt med å bygge hunden, så den er sulten på mer.
Han kan for eksempel godt få se fig gå ut, uten og ”få” den. MELDING
En god melding trener du parallelt på lydighetsbanen. Der ser du hva som foregår,
og kan få meldinga sikker, uten tull og krøll. I skogen ser du ingenting. Tren til hunden melder på alt og alle.
Du har to meldingsformer å velge mellom: Alternativ 1: HALSMELDING eller ”standhals” hvor hunden skal sitte eller ligge på pen avstand av figuranten
og bjeffe sammenhengende til fører kommer frem.
(Politi og forsvar++) Innlæring: Knytt hunden i et tre el.l. og ’gire’ hunden opp på en leke den liker.
Ikke la den stå i strupelenke! Ikke la hunden få tak i leka, og prøv å få hunden så frustrert at den kommer med lyd.
Belønn/ros/lek hver gang. La hunden bjeffe lenger og lenger, legg etter hvert på kommando,
koble hunden løs og belønn med å kaste leka/godbitene bak hunden for å få avstand fra deg.
Tren på alle folk i alle settinger. Hunden må like å gaule og ha god stemme.
Bakdel med halsgiving er i vind og i varme etter lang rundering.
Skarptrente hunder kan like å plukke litt på figuantene, fordi belønningen deres er å få bite fig:P
Viktig å belønne avstand!
Alternativ 2: BRINGKOBBEL
La hunden ha på seg bringkobbelet, både på trening og på tur. Ikke la den få ta det i munnen.
Lær først hunden å apportere en slangebit el.l. fra en hjelpefører.
La hunden etter hvert plukke løsbittet fra åpen hånd, på bakken. Tren i mange ulike settinger.
Senk ned bittet på bringkobbelet. Send hunden ut på fig, som ikke har løsbitt, men bare en åpen hånd på bakken.
Når hunden kommer, vipper fig bringkobbelet inn i munnen på hunden og roser/gir tegn til fører om å kalle inn.
Hunden skal ”avlevere” som vanlig apportøvelse.
Så kommer ”påv isning:” Fører setter på påvisningsline (5m tau) tar bittet ut av munnen på hunden
og kommanderer eks ’Vis mann!’, løper ut med hunden (la gjerne fig rope på hunden)
og lar den gå rett i lek med fig.
Bringkobbel-melding kan være litt krøkkete m.h.t. apporten som skal læres,
utstyr som må kjøpes m.m. men er en elegant og ”snill” meldingsform,
både for den som slipper å gaule og den som slipper å bli gault på:P
SETT SAMMEN:
Når alle delene sitter greit, syr en sammen blindslag, slag med funn, melding,
(påvisning for bringkobbelhunder) transport av fig inn til midtlingja og videre søk i en øvelse.
Det er en opplevelse å gå bak en rask og god runderingshund, når du ser han raser over midtlingja, ut på nytt slag! :’)
LYD/SYNSPÅVIRKNING/SPORLØSNING
Mange mener det er smart at figuranten skal gi påvirkning med lyd, som å klappe i hendene, kvistknekk,
spark i trær, eller synspåvirkning som å dukke opp, vinke og lignende.
Å gjøre dette en gang i blant på en hund som har lært å bruke nesa, er ikke så farlig.
Verre er det om det blir brukt på uerfarne hunder, eller som ekstrahjelp, når hunden ikke finner på første forsøk.
Da er det veldig lett for at hunden begynner å stoppe opp og lytte eller titte, eller avvente mer hjelp.
Mange hunder gidder ikke gå ut, for de har lært seg å være hjelpeløse.
Av og til kan det være rett å ”true” ut hunden, dersom den bare er lat og ulydig.
Men det kan føre til at hunden blir ”for lydig” og uselvstendig.
Finner hunden ikke fig, ta hunden inn, still opp, gi påvirkning, ta hunden vekk, ta hunden frem, og send…
... da gjør du ikke så mye galt :P
Har en trent system som over, vil dessuten hunden vanligvis gå ut, uten ekstra hjelp
Noen hunder har også lett for å ta sporet etter figurantene.
Tråkker en over feltet med noen spor først, slipper en som regel dette.
En kan evt. tråkke ”lurespor”, som fører inn på midtlingja.
For redningshunder er sporløsning gjerne ønskelig. De skal også melde på gjenstander, som ryggsekker, støvler m.m.
Jeg lærte også inn masse annet feil, bl.a å slippe bringkobbelet før hun var helt inne.
Det ble til feilmelding da jeg skulle korrigere det. Men jeg har en god hund og et tålmodig treningslag,
så vi fikk det på plass og VI ble brukshundchampion med Brenda alle sammen:-)
Og når vi ble champion, kan helt sikkert du greie det også!
Så lykke til, bikkjene elsker det, og det er dritkjekt;-)
Valpeutvikling
Hva gjør vi i valpetiden?
Det å få seg en ny valp, kan for noen føles som en unødvendig ventetid en gjerne ville vært foruten.
Mange venter og venter på at hunden skal bli stor, så en kan komme i gang og trene "skikkelig".
Det synes jeg er bare tull og nå skal jeg skrive litt om hvorfor!
Jeg liker å sammenligne hundens hjerne som et bildearkiv.
Hunden fotograferer alt den opplever av godt og vondt og lagrer bildene i erfaringsarkivet sitt -HELE LIVET!
Hver gang den står overfor en ny situasjon, slår den opp i arkivet:
-Har jeg noen erfaringer på dette? Var dette positivt eller negativt?
Det er opp til oss å fylle arkivet med fornuftige bilder, så hunden får gode referanser i arkivet.
Derfor er valpetiden en umåtelig viktig tid, hvor jeg har veldig mye å gjøre:
Jeg skal bygge valpens tillit og samarbeidsevne med meg,
jeg skal skape en positiv forventning til alt vi gjør sammen,
jeg skal dra den med meg på miljøtrening og gjøre den trygg overalt,
vi skal hilse på barn og gamle med hatt og stokk, kjøre bil, buss og firhjuling, gå på SFO,
jeg skal lære den å bli oppmerksom på stemmen min, tåle bråk og ståk,
Jeg skal shape inn masse kommandoer, jeg må leke med den, lære den å søke, hente ting,
gå spor og mye, mye mer.....og jeg skal rose den og se den blir KRY:-)!
Og SÅ ufattelig mye vi har igjen for å lære valpenen vår mye tidlig:
Hunden, (spesielt en følsom Belger) kan i denne alderen utvikle sin hjernekapasitet
til det punkt hvor du lurer på om den kan lese tankene dine.
Samtidig lærer DU deg å lese hunden, være lett på hånden, positiv og nøyaktig med alt du gjør.
En valp blir nemlig fort trett og ør og plutselig klapper den i sammen og snorksover.
Da må den få hvile i fred: Ha gjerne et lite tett hundebur med, så den kan trekke seg tilbake,
mens den er " på lading". Og om en time er det full rulle igjen!
Nei, Guri malle, så mye vi skal ha på plass både hos oss og valpen!
Valpetiden er dessuten en kostelig tid, med mye latter og artige situasjoner, så hold kamera klart!
De som påstår at kjærlighet ikke kan kjøpes for penger, har aldri hatt en tillitsfull liten hundevalp!
Jeg har fått lov til å klippe noe fra Runar Næss om valpeutvikling, og håper det kan gi ideer til
hva dere bør bruke tida til! Lykke til!
mvh
Torhild
Valpeutvikling - lek på ramme alvor
Av Runar Næss
”Alle vil ha barn, men ingen vil ha ungdom”
Jeg leser teksten på T-skjorten til en tenåring.
Sikkert smertelig berettigelse tenkte jeg - sett med en missforstått og rådvill tenåringens øyne.
Voksne er ustanselig opptatt av små babyers behov, mens vi ofte totalt mister grepet når det gjelder
de viktige behov som oppstår når barnet blir eldre og skal ut å møte den ”virkelige verden”.
Barn og ungdom trenger blant annet læring i et miljø som skaper trygghet og kreativitet gjennom utfordringer,
prøving og feiling – og ikke minst positive tilbakemeldinger om det de gjør riktig.
Alt for stor fokus blir lagt på hva som gjøres feil.
En dame som hørte jeg arbeidet med hunder fortalte uoppfordret at hun hadde tenkt å kjøpe en valp,
og forsatte så å spørre hva jeg mente var den beste måten å straffe hunden på.
Jeg svarte høflig; ”Hvorfor i all verden skal du straffe den? Kan du ikke heller lære den hva du vil at den skal gjøre?”
Damen så rart på meg – tydelig skuffet over at jeg ikke hadde greie på hund.
Alle vil ha hundevalper, men ingen vil ha unghund , er vel ikke mindre sant - og viktigheten av aktiv veiledning
i denne perioden av hundelivet ikke mindre missforstått, tror jeg.
Tidlig og aktiv sosialisering til ulike mennesker, dyr og miljøer er helt avgjørende for hvordan en valp eller unghund
vil oppleve sin verden som voksen. Dette betyr ikke bare at unghunden skal eksponeres for andre hunder,
mennesker og situasjoner. Det betyr at vi, hundeeieren, må informere hunden om hva vi vil den skal gjøre
og hvordan den skal forholde seg til de ulike situasjoner, gjennom bruk av elementær læringspsykologi.
Det hjelper for eksempel lite å eksponere valpen for en mengde andre hunder,
hvis den med det lærer at; med alle andre hunder skal jeg løpe rundt som en idiot og ikke høre på eieren min.
Eller den lærer at; med alle andre hunder skal jeg sloss og ”vise at jeg er tøffest i verden” – og ikke høre på eieren min.
Vi må være bevisst på hvilke signaler vi gir hunden i enhver situasjon, og vi må være bevisst på hva situasjonen
i seg selv kan lære hunden – hvis vi ikke gir en konstruktiv tilbakemelding.
Hva kan du gjøre?
Etter at hunden er født er det lite du kan gjøre med avlsarbeidet, så din oppgave som hundeeier består nå av
å tilrettelegge for ulike typer læring. Tidlig læring (pregning) i valpens første 8-9 uker er oftest overlatt til oppdretter,
så bevisst valg av en kyndig oppdretter blir noe av det eneste, men også viktigste du kan gjøre her. Alle oppdrettere er ikke like!
Lær deg om valpens behov og om optimal fysisk og psykisk utvikling for nettopp din rase.
Når du har funnet en oppdretter som har det temperament du vil ha i hunden,
og gjør den jobben du vil de skal gjøre i valpens ulike faser – først da er du klar til å kjøpe hund.
Når valpen er vel i hus starter en ny fase. Nå må du selv tilrettelegge for at valpen skal lære regler
og ”korrekt” atferd i en helt ny verden, full av rare vesen og unaturlige situasjoner – for en hund.
Her er en enkel og generell ”huskeliste” for hva en valp bør være igjennom i sine første 12 uker
- modifisert med tillatelse fra Pat Schaap’s originale ”Rule of 7’s”.
Antall uker og tallet ”12” har jeg her valgt for å legge ansvaret både på oppdretter og valpekjøper.
Oppdretter har de første 8-9 ukene til å starte sosialiseringsprogrammet,
mens valpekjøper har ansvar for å følge opp videre til 12. uke - i denne modellen.
Men det er ikke slutten på sosialisering – bare et eksempel på ”mønsteret” som er brukt her.
Bruker du 16 uker, skal alle tall erstattes med - nettopp ”16”.
Det betyr selvfølgelig ikke at verken ”12 ”eller ”16” er noen øvre eller nedre begrensning – mer en måte å huske på.
Langt fra et komplett sosialiseringsprogram altså, men et eksempel på hvordan du selv
kan sette opp en plan for din egen valp – ut fra rase, personlighet og de miljø den kommer til å leve i.
Minimum 12 ulike underlag:
Parkett, teppe, fliser, trespon, asfalt, betong, gress, vått gress, vann, snø?,
søle, singel, fjell, mose & lyng, på et bord, på en stol, skrå flater, osv.. Lekt med 12 forskjellige leker:
Kosedyr, stor & liten ball, harde leker, leker med lyder, leker i tre, plast og kartong,
melkekartong, leke i metall, bilnøkler, tau, osv.. Opplevd 12 ulike miljø:
Hjemme (inne), hjemme (ute), fremmed hus, bil, garasje, skolegård, sjøen, elv/foss, vaskerom, bensinstasjon,
kjeller, heis, butikk, tog stasjon, skog, motorvei, veterinær (bare hilse på og få masse godbiter), osv., osv.. Møte og samhandle med minst 12 nye personer:
Barn (alle aldere), voksne (mest menn), eldre (også mest menn), rullestolbrukere, folk på krykker, i regntøy,
på ski, folk i motorsykkelutstyr (inkl. hjelm), med hatt, solbriller, paraply, osv.. Eksponert for minimum 12 ulike og uvanlige lyder:
Klapping, synging, vaskemaskin, støvsuger, dørklokke, garasjeport, buss/lastebil, motorsykkel,
tordenvær, fyrverkeri, skudd, slagdrill, andre dyr (hest/ku, osv.), gressklipper, osv..
Her er det viktig å alltid følge med valpens reaksjon og legge lydnivået så lavt at valpen ikke blir skremt!
Den kan vise interesse, men ikke frykt. Gradvis økning og masse belønning (mat/lek) for å ignorere lyden
er nøkkelen her. Selv bruker jeg, i tillegg til naturlige lyder, også CD-plater med ca.500 ulike lyder
som spilles (gradvis sterkere) fra valpene er 4-5 uker gamle. Eksponert for minst 12 bevegelige objekter:
Sykkel, skateboard, jogger, biler, mopeder, skurefilla, barn som spiller fotball, frisbee, katter/ekorn/hester
og lignende som løper, modellfly, osv.. Disse objektene skal ikke jages – kun observeres! Belønn ro! Oppleve 12 ”utfordringer”:
Klatre over/ inn i/ ut av/ gjennom en pappeske, gå gjennom papp rør, opp trappetrinn, over hindringer av ulik form
og materiale, leke gjemsel, nærme seg en oppslått paraply, ballansere på ujevnt og ustødig underlag,
få godbiter ut av en flaske eller lignende, klatre over kosteskaft/trestamme, osv..
Oppgavene må tilpasses rase, alder og individ – og ikke være vanskeligere enn at valpen lykkes. Håndtert av alle familiens medlemmer minst 12 ganger i uken:
Løft over bakken, hold mot brystet, legg på fanget, ta på/i ører, ta i munn, ta ”tempen”, berør labber,
klipp negler, hold rolig på et bord (type; veterinærbesøk), børst pels, av/på med halsbånd osv.. Fått mat fra 12 ulike fat og/eller situasjoner:
Metallskål, plastskål, papp plate, fra toppen av en snudd skål, fra hånden, rett fra bakken, i en Kong-ball, strødd utover, osv.. Spist på 12 forskjellige steder:
På kjøkken, i stuen, på terrassen, på gresset, i bur, i bilen, i skolegården, på hytta, i garasjen, under en paraply,
i ett telt, nær en skytebane (uten skudd), på venteværelse til veterinæren, i fremmed hus, osv.. Lekt med 12 ukjente valper (og/eller rolige hunder)
så mye som mulig: Under oppsyn og i trygge omgivelser. Unngå mas (stress) og overdreven aggresjon mellom valpene.
Gi dem oppgaver og utfordringer som beholder roen. Vært alene 5 til 45 minutter 12 ganger i uken:
Uten familie eller andre hunder til stede,
helst når valpen er trett - og alltid i trygge omgivelser.
Gradvis utvikling fra å være alene med kullsøsken - til uten andre tilstede. Tilpass etter valpens alder og personlighet. Gått i bånd (kobbel) minst 12 ganger - på minst 12 forskjellige steder:
Bruk gjerne sporsele (sykkelsele) vekselvis, eller i stedet for halsbånd. Halsbånd bør ikke brukes som redskap for straff.
Pass på at alle opplevelser er positive og trygge for valpen.
Et hvert nytt element eller ny utfordring som overkommes skal belønnes med godbiter og masse ros.
Gå saktere fram og/eller skap mer avstand til fryktobjektet hvis valpen blir redd.
Husk alltid at det er avreageringen (det å overkomme frykten), utforske eller ta kontakt som skal belønnes – ikke frykt eller passivitet!
Stress – god venn og farlig fiende
All stress er ikke av det onde. Stress er en viktig overlevningsmekanisme som gjør oss i stand til å reagere
ekstremt i dramatiske situasjoner, og dermed øke vår mulighet for å leve lenge(r) og reprodusere (mer).
I så måte setter jeg personlig stor pris på denne typen stress.
Men hele livet består ikke av ytterliggående situasjoner.
Når stress dukker opp med stor hyppighet og/eller i irrasjonelle situasjoner, så skapes over tid en negativ effekt
som skader oss både fysisk og psykisk – og faktisk reduserer nettopp de egenskaper stress er ment å gi støtte til.
Dette gjelder ikke bare 45 år gamle foretningsmenn med hjerteproblemer og dårlig forplantningsevne (har jeg blitt fortalt).
Det gjelder i høy grad også våre hunder, som ofte lider en brå og utidig død (les: avlivning) på grunn av atferdsproblemer relatert til stress.
Ikke rent sjelden kommer disse problemene i form av biting – ofte biting på barn.
Selv en velfungerende, sosial hund kan med andre ord bite og dermed potensielt, i hvert fall i samfunnets øyne,
være farlig – hvis ikke vi kan kontrollere stresset. Som vi vet fra andre forelesere så kan unødvendig høyt stress
starte sin utvikling allerede før valpen blir født (prenatalt), så det er aldri for tidlig å tenke stressreduksjon.
Rolige omgivelser, trygghet, avpasset aktivitetsnivå, positive treningsmetoder og krav tilpasset hundens kunnskap og evner,
trening i ballanse og kroppskontroll, massasje, med mer, kan være med å dempe eller forebygge stress
– og dermed faren for et (ofte) ukontrollert bitt.
Konklusjon
Folk har ofte sagt til meg; ”For en flott hund du har. Du er jammen heldig. Det må være deilig å ha en så rolig og fin hund?”.
Jeg svarer konsekvent; ”Jo takk – men det ble ikke bare sånn!”
Ikke alle tar poenget med en gang, men det er viktig at folk forstår at det å få en trygg og rolig hund ikke er en selvfølge.
Det krever bevisst arbeid fra eierens side, helt fra utvelgelse av rase, kjønn, avlslinje, oppdretter, valpens plass i hjemmet,
tid med valpen, valpekurs, fysisk og ikke minst mental stimulering, miljøberikelse, lydighetstrening, osv., osv..
Selvfølgelig kjenner du også mange folk som ikke har tenkt over noen av disse tingene og allikevel fått en OK hund,
men det er et sjansespill som hele hunde-Norge må betale for når det går galt.
Det kan nemlig gå fryktelig galt – ingen bør være i tvil om det.
Kravene til oss hundeeiere (og dermed våre hunder) blir stadig strengere,
og det som var OK for 10-20 år siden er kanskje ikke like greit i dag.
”Farlige hunder” har blitt et begrep i pressen, og dermed også i folks bevissthet.
Da jeg vokste opp hadde vi helt vanlig veps og bier rundt huset
– nå har vi ”morderveps” og ”dødsbier”! Rundt i bygda sprang det hunder over alt, og man bekymret seg
stort sett bare for at hundene kunne bli overkjørt i trafikken – nå har vi ”drapshunder”,
egen lov om ”farlige hunder” og folk snakker stygt til oss om vi ikke har hunden i bånd!
Det er en utfordring for oss hundeeiere å skape motvekt til denne uheldige overfokuseringen på hunders ”farlighet”,
ved å vise publikum at hunder generelt sett ikke er farlige, men til stor nytte og glede for hundretusener
av mennesker i Norge hver eneste dag. Grunnlaget for dette legges gjennom godt avlsarbeid
- og ved korrekt sosialisering og trening av valper og unghunder.